Monday, March 3, 2014

byggrynsgraut, geocaching og store kanoner

Vinterferie betyr hjemme alene med 3 barn. Hverken mer eller mindre. Før klokken var 11 i formiddag hadde vi rukket en muligenskanskjebrukket nese, to kurver rent tøy dumpet utovergulvet i sinne, seks seriøse krangler (på grensa til nevekamp) og to, akkurat; nevekamper. Luft var påkrevd.

Mens unger sloss, kledde seg, fikk nervøst sammenbrudd over hvilke votter man ønsket for dagen ... kokte trollmor en porsjon byggrynsgraut. For den som lurer: når vi snakker bygg, snakker vi GRAUT. Ikke grøt, det funker bare dårlig. Dette er tradisjonskost på sitt beste. God byggrynsgraut er noe av det beste vi får, både jeg og gutta.  Grøten pakket vi med i en IKEA-boks som jeg vet er både tett og som holder litt på varme. Kanel ble strødd på før vi gikk. En skje til hver og boksen blir en stor, felles grøtbolle. Unnskyld: grautbolle. Det er lov på tur.


Et lekkert og idyllisk bilde av byggrynslunchen. Idyllen gikk over i grøtkrig, og trollmor dukka mens bildet ble tatt. #hverdagslykke



All den tid lilletroll har gjort de siste nettene en smule utfordrende, var jeg langt fra i humør til å motivere kidsa til å tilbakelegge lengre etapper til fots.  I dag hadde jeg to mål (bortsett fra det opplagte: å få barna ut av huset): jeg ville finne noen geocacher hvor det ikke var veldig mange 100 meter fra bilen til cachen og jeg ville vise gutta Møvig fort. Jeg oppdaget nemlig ved en tifeldighet at de ikke husket dette stedet, og innsåg at det er en god stund siden sist besøk. Dette er jo allmennkunnskap, så her måtte vi ta grep!

Etter å ha oppdaget noen skjulte strender vi aldri hadde besøkt før og et gjensyn med et sted gutta pleide å leke  med barnehagen de gikk i som bitte små, satte vi kursen mot kanonmuseet på Møvig. Dette var spennende stoff for to poder! Lite er bedre enn kanoner som kan skyte "halvveis til Danmark", på stedet hvor det er aller kortest mellom Danmark og Norge. Hadde ikke vinden tatt oss, kunne vi ha tilbragt mye tid her.

Akkurat dette er min favoritt-bieffekt av geocaching. Gutta, spesielt storetroll, får med seg mye god lokalkunnskap gjennom besøkene vi har rundt i kommunen. Ofte dukker det opp spørsmål som vi må hjem og google. Den siste uka har macen fått kjørt seg på både bruksområdene til feltspat, gruvedrift, kanoner og bronsealderen!

På Myren Gård lekte gutta mye som 
minitroll. Mange gode minner!!


Forblåst på Møvig Fort, men spektakulert allikevel!


2 comments:

  1. All ære til deg som kom deg ut på ein slik dag! Av og til er kvardagskaoset overveldande. Det er veldig artig når ein får ny lokalkunnskap av geocaching. Ofte oppdagar ein ting eller plassar ein ikkje sjølv visste om heller, det synest eg er kjekt.

    Korleis lagar du byggrynsgraut? Det høyres ut som noko som vil felle i smak hos oss og. :)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Ja, det er slike dager dørstokkmila er tøff, men hvor turen er mest nødvendig!

      Byggrynsgraut er det oppskrift på i innlegget over. Ca oppskrift, da. Jeg er ikke veldig god på måling og sånn... Kan forresten anbefale bygg til det meste. Bytt ut all ris med kokt bygg, feks. Mye bedre smak og full av næring!

      Delete