Vi bygger ord

Vi liker å fortelle om hvor mye vi er ute, men det er ikke til å stikke under en kjøkkenstol at det blir en god mengde inneaktivitet også. 

Med en snart-skolegutt i hus (og en skolegutt som liker å være best), har vi funnet en ny favorittlek: bygge duploord. 

Mellomste har ikke helt knekt lesekoden enda, men kan (nesten) alle bokstavene og har forstått konseptet å lysere seg frem til ord både når han skal skrive og lese. Da er det veldig gøy å jobbe med klosser som kan bygges sammen til enkle ord, vi kan bytte om på bokstaver og lett se at ordene endrer seg osv. Storebror kan få lov til å bygge ord som lillebror leser. Stas!

Vi bruker whiteboard-tusjer når vi skriver på klossene. Da må vi være litt forsiktig med å klasse for mye-da forsvinner bokstavene, men enkelt når vi skal fikse dem tilbake til vanlige duploklosser, og ikke minst; enkelt å bytte til en bokstav vi trenger om den mangler! Selvsagt kan man tape litt blank tape på klossen og skrive med permanent tusj, men det er mer styr, synes vi.

Trylledrikk og sukkerspinn

For en stund siden såg eldstemann en episode av villmarksbarna hvor de lager snø-slush. Han ble nokså oppgitt ("vet de ikke at vi ikke skal spise snø"), nysgjerrig ("smaaaaker det slush?") og litt håpefull ("tenk om..."). Deretter ble han veldig forundret når trollmor kunne fortelle at det lagde vi gjerne på hytteturer da jeg var yngre. Lykken ble fullstendig da jeg la til at vi gjerne kunne lage det. Når det kom nysnø.

Lenge har det vært litt gammel, råtten snø på hytta. Vi kunne nok gravd oss ned til et egnet slush-lag, men jeg tenker at en god regel for ungene å forholde seg til er at vi spiser ikke gammel snø. Firkantet og enkelt. I går kveld kom vi opp til et nysnødd Brokke. "Kan vi lage slush NÅ da?" kom det fra baksetet. Vi drøyde det til etter frokost i dag.

Oppskriften er enkel:

1) Ta en grundig prat rundt emnet "don't eat yellow snow".

2) Fyll en egnet bolle med snø. Hell over saft eller juice etter ønske. Ekte snøslush lages med bestemorsaft, men den forsvant fra butikkene rundt år 2000. Bruk gjerne saft blandet med litt vann- da sprer fargen seg lettere.

3) Rør godt.

4) Spis fra kopp eller rett fra bollen og lek at det er hva du vil- gutta her mente det var en trylledrikk og rørte godt og lenge i gryta. På magisk vis ble det sukkerspinn etter en stund, og de var sukkespinnselgere på sirkus. 

Enjoy!

Hytteskijuleferieavslutning og krampekos

En flott juleferie på hytta er over. Den har stort sett vært preget av snø, kulde og deilig skivær, bare med få dager mildvær og vind. Da benyttet vi sjansen til en tur til familien i vest. I natt kom vi tilbake til hytta, klare for både hytteopprydning og en skikkelig flott knusekosskitur. Ungene hadde tross alt 4mil i skiskoene på under 2 uker. Vi er jo drevne! Nå skulle vi dra nytte av den alleraller siste juleferiedagen.  Skikkelig nyte. Gli avsted på silkeføre. Sovende minitroll i pulken, de to eldste mer eller mindre klønete skøytende bortover glinsende vidder, roser i kinnene.  

Det er gjerne når man har slike illusjoner det skjærer seg, gitt. Vi kom ikke lengre enn ut i tunet før tigerbrølestemmene ga seg til kjenne- udyrene ville være med på tur! En mente pappa ikke lot ham ta snøen skikkelig bort fra skoen før skiene skulle på. En ville bare ikke på tur. Han HATET nemlig ski. Snuppa kastet vottene i en snøfonn og prøvde å krabbe utav pulken mens dødsskrikene gav gjenlyd i fjellheimen. Hun skulle nemlig ikke stå i ro!

Vi kom oss sakte men sikkert avsted. Lovnader om bensin ble avslått. De HATET bensin. Snart var eldstebror sur på mellombror fordi han ville gå langt. Hans dagsmål var 12km. Mellombrors dagsmål var tursabotasje. Absolutt ikke forenelig. Lillesøster, stakkar, hadde som mål å ikke sovne. 14 vottekast senere måtte hun endelig gi tapt. Da hadde pappa gitt opp og tatt den treningsturen han skulle ta etter familieturen. Mamma hadde også gitt opp: -den milde motivatorstemmen. Det var krig.

Heldigvis har vi erfaring med at de gylne turøyebliklene kommer når vi minst tror de skal komme. De kan ikke planlegges inn slik vi prøvde. Men når pappa hadde blåst av litt alene i sporet, kom tilbake og tok en runde i 3km med storebror og mamma kunne ta mellombror i hånda og gå tilbake der vi kom fra, da kom kosestemningen tilbake. Det er nemlig veldig mye fin samtale i en rolig skitur hånd i hånd med en 5-åring! 

Har du noen uperfekte turminner du kan dele med oss?

"Kulpane" på Brokke

Vi er vintermennesker og snømennesker og av og til skimennesker (men innimellom bare raggsokker og kakao i sofaen-mennesker). Allikevel er det så mye vi elsker med sommeren! En favoritt som vi har mimret om i uværet i dag, er badekulpane på Brokke.

Elva Faråni renner gjennom hyttegrenda på Brokke i Setesdal. Strekket fra Brokke og ned mot Otra, er vårt favoritt-badeland. Elva er oppdemmet, og renner som en bred sildrebekk om sommeren (her bader du forøvrig på eget ansvar-elva er vill om den slippes). Elveleiet er i flere kilometer bare nydelige svaberg med små og store jettegryter. Her kan man rusje, svømme, hoppe eller bare lauge seg i en grunn kulp. Dette er billig morro for de minste og jaggu er det festlig for mor og far også!!! 

Planlegger du en tur gjennom Setesdalen neste sommer? Svipp oppom Brokke, kulpene er kun 2-3km fra RV9 Setesdalsveien!

Hvor: langs Suleskardveien mellom Brokke hyttegrend og RV9. Det finnes et par parkeringsplasser på venstre side mot elva om du kjører oppover mot Brokke. 

Nyttig å vite: gammelt badetøy er lurt-man rusjer fort hull! Svabergene er ikke spesielt glatte, men sokker eller badesko (som sitter godt fast) kan være lurt på de minste. Om du venter til litt utpå dagen en solskinnsdag er vannet og svabergene deilige og varme!!

Med trollunger i alpinbakken

Alpinbakken har vært en terskel vi har jobbet litt for å orke og ta fatt på. I flere år var gutta for små og tette for vår del. Vi voksne er ikke kjente for å ha for mye tolmodighet i lengden. Det var rett og slett ikke noe for oss ... Så kom jo trolltausa og plutselig hadde vi ikke voksenbemanning nok. 

I romjula kom verdensbestetante på besøk, og plutselig var vi tom for unnskyldninger. Hun er nemlig utstyrt med bøttelass med tolmodighet og har de to ekstra hendene vi trengte i bakken. 

Etter to korte økter i barnebakken var gutta klare for trekket og bakken. Det viste seg fort at de voksne har bekymret seg et lite hakk for mye. En tur senere slo eldstetroll mor kraftig i slalomferdigheter (noe som riktignok ikke skal mye til). Mellomste trives enda best med paralellkjøring, spesielt i de bratte hengene. Da er mors skistaver på tvers og "samploging" veldig greit. 

Vesla blir nok ikke 5 før ho skal opp i bakken- alpinkjøring med barna frister absolutt til gjentagelse!

Hvor gamle var dine barn da de fikk prøve slalom?

Distansekort-gulrot

Husker du skimerket og distansekortene? Da jeg var liten, var dette små papirkort man kunne fylle inn skiturer på for så og kjøpe skimerket i gull, sølv eller bronse om man klarte kravet. Jeg husker det som ganske motiverende, selv om jeg nå ikke kan huske om jeg fikk merkene noen gang.

I dag finner man distansekortet på www.distansekort.no . Her må en voksen lage bruker og registrere egne barn med navn og alder. Man kan også registrere skole/barnehage og idrettslag (de beste premieres nemlig). Når en voksen er innlogget, kan barnet selv registrere aktivitet. Alt er selvsagt gratis-bortsett fra selve merkene. De koster 40kr og man velger selv om man vil bestille dem eller ikke.

Når man har registrert en aktivitet, telles det automatisk ned til neste merke. Sa du motivasjonsfaktor?

Det er ikke bare langrenn som teller-all skiaktivitet er med, eksempelvis alpin, skilek eller hopp regnes om til km. 

Dagens time i alpinbakken ga hver trollunge 4km på kortet, gøy! Mellomste har da klart bronsemerket, bare nå i juleferien. Det skaper naturligvis spredte gnissinger og tilløp til krig i søskenflokken. Kravene er, naturlig nok, ulike for de ulike aldersgruppene. Selvfølgelig for de voksne, ikke like selvfølgelig for storetroll som har gått lengst men som fremdeles ikke har nådd kravet sitt. 

Har du erfaring med distansekort på ski? 

I mål!

2014 har vært et aktivt år. I fjor på denne tiden startet vi med turtelling, etter inspirasjon fra bloggen www.utetid.net. Det viste seg å være et sjakktrekk, tellinga var i alle fall en motivasjon for de voksne i trollheimen når dørstokkmila blei for lang på sure og kalde januar- og februardager uten snø men med neglesprett. Vi hadde et mål om 50 turer, men oppjusterte etter hvert til 75.

Blogge om turene gjorde vi også-heller ikke dumt. For å ha noe og skrive om, måtte vi nemlig prøve ut litt nye ting på tur, og det hjalp også på motivasjonen. Det vi liker aller best av årets nye aktiviteter, er geocaching og turgjømsel!

Etterhvert begynte byggearbeidet på egen hytte. Det hjalp på turmotivasjonen, og tellinga blei ikke lengre en faktor. Ikke bloggingen heller. Den ble en burdebyrde som måtte bort for å få hverdagen til og gå rundt. Når man bor på en byggeplass i alle helger og ferier (med tre troll, vel og merke) og man må holde tempoet på arbeidet oppe, må man ut og rundt! Trollfar har ikke vært like mye med på tur. Heldigvis får han det nå-hytta er (nesten) ferdig!

I går nådde vi målet! Tur 75 ble unnagjort i lysløypa på Brokke. Det var mørkt, det var 22 kalde og hele familien var med. Turen var på en hel kilometer-med bensinstopp. En skikkelig lavterskeltur, altså. Koselig, kald og spennende. Når vi kom hjem til hytta kunne gutta logge turen på ski-distansekortet sitt, en fantastisk turmotivator. Mer om det kommer i et eget innlegg.

Vi skal telle turer i 2015 også. Kanskje rekker vi igjen å blogge om det. Uansett kan du følge turene på instagram -@trollhula og #trolltur. 

Lego-lordene på Brokke

Om tiden ikke har vært der til å blogge om det, har dette vært en sommer spekket med utetid og eventyr.

En ting vi har planlagt og jobbet med hele sommeren, og som vi endelig fikk satt ut i livet sent i juli, var å gjemme en geocache. 

"Hvor kan vi gjemme den?"

Storetroll og mellomstetroll har nemlig hatt en drøm helt siden vi fant vår første cache. "Tenk om vi finner en geocache med BARE legobytter, da, mamma! Det hadde vært KUUULT!" Så langt har vi funnet flere rustne skruer, halvbrukte klistremerker og kindereggfigurer enn vi har funnet Lego. Raskt kom ideen om en Lego-cache. 

Lego-cachen vår: hjemmelaget Lego FTFC og medalje fra legoland til FTF, Lego, duplo og ninjago/chimakort til bytter, logg, blyant/spisser og infokort om geocaching. Alt gjemt i en legoboks.

Terskelen er litt høy, merker jeg. Det finnes en egen geocacher-rase, som overholder mange uskrevne regler for utlegging av cacher. Man skal ha funnet noen 100 geocacher før man legger ut. Man skal vite at dette er en hobby man ALDRI vil legge på hylla. Alle skal elske stedet og innholdet og man skal i grunn ha erfaring fra 50 utlegg før man er kvalifisert for å legge ut den første, uvisst hvordan det er mulig. Vi valgte til slutt å se bort fra dette. Gutta lagde en cache som de selv ville likt å finne. Den ligger et sted som de vil vise frem, og slutter vi med dette skal vi deaktivere geocachen. Enkelt og greit.

Javel. Så hva må man tenke på i en geocache? Minituren har en  flott video hvor du kan se hva som skal være med i en geocache. På www.geocaching.no finner du en oversikt over hva som er viktig å tenke på når du legger ut din første cache. Der kan du også finne utskriftsmaler for FTFC (first to fond certificate) og info om grocaching.

Stedet trollene mine ville vise frem til geocachere på let etter boksen vår, er kulpene i den regulerte elva Faråni. Langs Suleskarveien finner man nemlig "verdens beste badeland". De fortjener en helt egen post, så de skal jeg fortelle om en annen dag!

Utebursdag

Vi har gjort det før og vi gjør det garantert igjen. Utebursdag er definitivt min favoritt blant barnebursdager.

Denne gangen var det 5-åringen som skulle feires. Selve dagen var vi på ferie på Gran Canaria, men man kan rett og slett ikke komme utenom en barnehappening også. Jubilanten hadde bare et ønske: vi skulle finne et magisk godtetre. "Utebursdag da?" spurte trollmor med håp i stemmen. Han gikk for den ideen.

Vi hadde en plan om å være ute i skogen det meste av tiden. Siden vi bor rett i skogkanten, var tanken at vi kunne spise i hagen før vi var resten av tiden i skogen. Jeg hadde en ganske ok plan for hva vi skulle finne på underveis.

Forberedelsene til en slik bursdag er egentlig ganske lette, i alle fall om man har noen bursdager på baken og vet litt hva man kan forvente. Dagen før bakte jeg pølser i slips og sjokomuffins. Egentlig er jeg litt sånn "fra bunnen"-type dame, men til barnebursdag synes jeg posekake er innafor. De smaker jo ikke på det uansett. En 1-2-3 langpannekakepose ble glatt 40 muffins. 25 pyntet jeg med melis og smågodt (alltid en vinner!). Resten havnet i frysen og kan brukes på tur. 7 appelsiner ble delt i 2 og "hulet ut". Disse fylte jeg med bringebærgele, colagele og kiwigele. Noen fikk til og med to smaker i samme appelsin! Dette gav 48 appelsinbåter med gele, veldig pop. (Appelsinkjøttet ble til 6 pinneis og juice. Man kaster da ikke mat!) Dette er ca 1 times jobb om man ikke regner med hevetid og gelestivnetid. Ute i skogen og i hagen brukte jeg ca 45 minutter. Man kan ikke klage!

Den store dagen kom, og vi våknet til regn. En litt sånn desperat melding måtte sendes ut "Altså atte vi er så kjipe at vi skal altså være ute i dag. Sånn til info.". Jeg var litt redd foreldrene ville anta at jeg ikke var gal, og at jeg derfor hadde tenkt å la dem være inne. Men jeg er jo gal. Regnet ga seg. Det ble sol. Barna kom i regntøy men fikk lov til å kle av seg, stakkars.

Jakten på det magiske godtetreet ble ganske så festlig. Vi gikk opp i Guanchehulene nedenfor huset vårt. Gutta har lært om Guancher på Gran Canaria, og eldstemann har oppdaget noen huler som han mener det bor Guancher i. Det er her det vokser et magisk tre. Siden treet er magisk, er det viktig at man utfører alle oppgaver man får på veien, ellers kan man ikke se det. Vi gikk derfor på fargejakt og fant blomster og ting i all verdens farger, vi balanserte på stokker og vi prøvde oss på et edderkoppnett. Vi traff skumle monstre i skogen (malt gråpapir på trærne) som vi måtte skyte på med lekearmbrøsten til bursdagsgutten. Etter mye hardt arbeid, fant vi endelig det magiske treet. Det hadde ballonger, serpentiner og godteposer. Alt man kan ønske seg i et godtetre, i grunn.

Sammen med monstre og godterier, fant vi også mygg. I 20 varme etter en regnskur, var det ikke få mygg vi møtte der ute i det grønne. Den siste halvtimen ble derfor tilbragt på plenen, med gaver, muffins, geleappelsiner og lek. Super lek, faktisk. 5-åringer slutter aldri å overraske meg. De er bare UTROLIG gode på lek.

Vi begynner etterhvert å ha bygget opp en viss utebursdagkompetanse, og anbefaler det virkelig. Hele året, faktisk. Vi har kjørt ren utebursdag i -8 også, vi, med stor suksess! 

Har du prøvd deg på bursdag ute? Hvordan gikk det?

Pinnebrød på nasjonaldagen

Det har vært stille fra denne kanten lenge. Forklaringen på DET skal du få en helt annen gang. Snart. Håper jeg.

I dag har vi feiret 17.mai. En strålende dag, fra ende til annen. Strålende sol, gjennomsnittlig ett nedsmelt i timen (og med tre troll, ute på eventyr, bunad, istilgang ...vel, man kunne forvente langt mer), gode venner på grillings og bare velstand. Håper inderlig at de fleste sitter hjemme med samme godfølelsen etter denne dagen!

Nå er det ryddet etter festlighetene. Oppvaskmaskina durer, 2 av 3 sover, en er i byen og ser fyrverkeri med pappa. Jeg er godt i gang med forberedelsene til i morgen. Vi skal beise på hytta. Med 3 barn, og det krever sitt. Selvsagt blir jeg og ungene og gå på tur mens pappa'n får fred til arbeid. Middagen blir pølser i slips-men som pinnebrød stekt i bålpanne denne gang. Det krever lite forberedelser og er dobbel bonusmat. Man får nemlig dessert også! 

Jeg har verdens beste pinnebrøddeigoppskrift. Synes jeg da, og det er jo jeg som bestemmer. Den oppsto egentlig ved at jeg leste feil i oppskrifta i "uteboka" (fantastisk, forresten, boka anbefales!). Ofte har jeg havregryn i, men denne gangen ble det loff, gitt.

VERDENS BESTE PINNEBRØDDEIG:

5kopper mel

Litt salt

Litt bakepulver

Ca 50g smør eller margarin

1kopp vann/melk (litt av hver)

Bland det tørre, så smuldrer du inn smør og knar inn melk/vann. Jeg pleier å lage deigen i en tupperboks med godt lokk. Da kan den rett i sekken uten mer oppvask og styr.

Ute på tur, får barna små emner som de snurrer rundt pølsene før de griller. Veldi stas!

Jeg lovte dessert også: ta med en liten boks med sukker og kanel blandet, og litt smør. Trill resten av deigen til tynne pølser. Legg disse i designprisene igjen og hell over sukker og kanel. Rist litt/bland godt. Gni smør på spiddepinnene, "snurr" deigen rundt pinnen og grill på bålet. Deilig!

Pinnebrød kan varieres uendelig (nesten). Hva er din favoritt?

Sommer! Nesten.

I år ble 19.april dagen for årets første sjøbad. For gutta. De voksne holdt seg klokelig på land. Med seg hadde de "tantene" og ei fin lita kusine.  Nå er det sommer, konkluderte trollungene, og nektet flere skiturer. "Jeg skal aldri gå på ski igjen før det er neste år" uttalte mellomstemann. Vi velger å tolke det som "neste sesong", og håper på fine skiturer allerede i november, om værgudene står oss bi!

For ordens skyld: årets ANDRE bad. 20.04.2014.

Har du startet badesesongen?

Nye mål!

Inspirert av turbloggen utetid driver vi i år med turtelling. Utetid har et mål om 100 turer i 2014. Med et stillesittende, kvalm og gravid 2013 bak oss, ville vi ikke begynne med et altfor hårete mål. Vi la oss på 50 turer. En tur i uka i snitt. Nesten, i alle fall.

For oss er tur når minimum 3/5 familiemedlemmer er med (og det bør være begge de to eldste barna), og gir altså åpning for at en voksen og evt minstetrollet er aktivisert på annet hold. Aller helst skal selvsagt hele familien på tur! Hvor lang turen er for at den skal telle, avhenger av dagsformen. Føles det som en tur, er det en tur, rett og slett!

Turer med barn skal være kjekke og spennende og føles som kvalitetstid. Vi prøver å sette oss oppnåelige mål, variere mellom ulike leker og aktiviteter underveis, gå på turer med et formål som feks geocaching eller lage middag i det fri. Friluftsliv skal ikke være noe man må og som øker burdebyrden, heller tvert i mot. Vi prøver å la det være en pause i alt stress og mas vi møter resten av dagen. Nå skal det ikke dyttes under en krakk at ofte er idyllen mange mil unna, pulsen høy og dørstokkmila nesten uoverkommelig!

4 mnd inn i turtellingen, har familien opplevd, -og overlevd, 23 turer. Nesten halvveis til målet! Vi kjenner nå at vi vil oppgradere. Gi oss selv en utfordring vi må jobbe litt for å klare. Vi er ikke så tøffe som utetid, men vi skal klare 75 turer. I 2014. Tilsammen altså! Da har vi 52 til målet er nådd. Det må jo gå, det. Midt oppi hyttebygging, fotballtrening, klesvask og to voksne i (snart) full jobb. 

Det er ikke for sent å sette seg mål for året. Bli gjerne med og tell turer du også! 

Her er noen glimt fra turene våre så langt:

Påskeolympiade i shorts

Sorgen var stor og katastrofen et faktum. Tradisjonen tro, arrangerer idrettslaget Korlevoll påskeolympiade på påskeaften, et skirenn med lav stavføring og fine medaljer. En fin tradisjon, og gutta gledet seg. Siden vi er hos besteforeldrene som bor en times tid unna, vi vet man må være kjempetidlig ute for å få parkering og det var planlagt familieselskap, lå ikke forholdene til rette. Familiens deltagelse ble avlyst. Det var sorg i heimen.

Heldigvis tok favorittante og hennes venninne (også kalt "tantene"), ansvar. I 20 varme og sol, lå det an til sommerolympiade. 

Nøye planlagt hinderløype ...

To gutter og ei stolt kusine vant hver sin årsklasse. To flinke tanter delte prisen for "beste ledsager og hinderløypelager".

Påsketur og påskesur

Påskeferie for oss er en ganske heftig form for aktivitetsferie. I hvilken rekkefølge vi gjør hva, varierer litt, men vi har alltid et tett program. Vanligvis kan de voksne kjøre hjemmearbeid/-kontor, og vi tar derfor ferie fra palmehelga. 

I år ser påsken omtrent slik ut: 

Fredag satte vi oss i bilen rett etter jobb. 2 stk gutter på reisesyketabletter, 1 grinende baby og 2 voksne med dårlig tid, lavt blodsukker og et klart bilde av hvor lang tur vi hadde forran oss. Etter stopp på Brokke for å kikke på hytta som er under bygging, ankom vi mormor og morfar kvart-over-langt-etter-leggetid. Søndag reiste vi til tante, onkel og fetter på Varaldsøy, for å se på nyfødte lam og hygge oss. Der ble vi til mandag, før det bar tilbake til mormor og morfar sammen med en annen onkel og to fettere. I morgen er det onsdag og vi reiser videre til farfar og bestemor. Der holder vi oss til mandag. Da bærer det atter hjem via Brokke. 

Dagene på besøk hos besteforeldre fylles gjerne til randen. 5 bursdagsbarn og -voksne skal feires, for i vår familie fyller de fleste år i april. Flest mulig skiturer, fotturer, lekeplassturer, besøk hos oldemor, geocacher osv skal gjennomføres. I tillegg skal det spises. Mye. Kaker og komler og lammelår og kylling. Og påskeegg, ikke minst.

Påske er kosemos og familietid og hygge. Men jammen gir det litt sammenbrudd og sure miner også. Vi er halvveis i ferien, og allerede kan vi trenge litt ferie fra ferien alle  mann. Her i huset går det nemlig en kule varmt for både liten og stor når 10 mann skal kle seg for tur for 2.gang på en dag. Når det blir mange voksne å forholde seg til. Når noen taper i stigespillet eller snubler i legoposen. Når noen virkelig ikke kan like middagen mormor serverer. Når den eldre fetteren ikke må legge seg enda. Når alle er slitne og litt lei.  Men slik er det kanskje for de fleste? 

Er det flere enn oss som kjører "maratonpåske"?

Hello Kitty-vafler mot grønnsaksnekt?

I dag har far i huset planer om å lage middag. Det innebærer mye googling, mor-kommer-til-unsetning, enorme mengder oppvask og lite barnevennlig mat servert godt over sengetid. Maten pleier å smake eksepsjonelt godt, det skal sies. (Jeg gleder meg, håper på servering før midnatt.)

Hadde jeg lest dette før jeg hadde barn over 2 år, hadde jeg umiddelbart tenkt: "Barnevennlig mat? for noe tull! Barn spiser det de blir servert, om de bare oppdras riktig.". Jaudå! Nå skal det sies at når jeg sier barnevennlig mat, mener jeg mat mine barn liker. Det er ikke nødvendigvis at det er det samme som andres barn spiser. Jeg har en gutt som elsker sushi, stramme oster, kippers og som ønsker seg fisk til middag HVER DAG. I alle varianter. Eldstemann spiser ikke noe av det overnevnte, og skal helst ha så grove brød at de er paddeflate og steintunge fordi de ikke har noe hvete å heve på, helst helt uten pålegg. Han HATER nugatti. Begge elsker grønnsaker. Stort sett. Når de ikke har en uke hvor de hater grønnsaker. Jeg kunne selvsagt tenkt at dette er noe vi har lykkes med å lære dem, men seriøst? Jeg er da ikke almektig heller. Her går matinnlæringen på lykke og fromme, for å være ærlig.

Men neida, så i dag skulle gutta boys få litt "barnevennlig mat" til middag. En sen middag etter søndagstur og mor var sliten og inspirasjonsløs. "Hva vil dere ha?" Jeg angret i det spørsmålet var stillt. Så for meg krav om hjemmebakt pizza eller innbakte pølser eller annet tidkrevende tull. Hva de ønsket seg (forunderlig nok var de enstemte)? Penne med ketchup (sa du barnemat?) og grønnsaksvafler! Det kan selv en søndagskveldsliten mamma gå for.

Grønnsaksvafler er en hit som kommer i utallige varianter i heimen. Den trumfer grønnsaksnekt selv på en dårlig onsdag, og ved en anledning spurte mellomtroll om å få det til barnetv en lørdag. Her er det uante muligheter for å putte i de små håpefulle alskens underlige grønnsaker, og samtidig få dem til å tro det er lørdagsgodt på middagsmenyen. I dag ble det "Hello Kitty" (eller "pink panter" for gutter som ikke er i kontakt med sitt feminine seg).

Dagens oppskrift:
1 middels potet
2 middles store gulrot
1 eple
1 rødbete (Eller "hello Kitty", om du vil:-))
Grønnsakene raspes. Klem ut det du klarer av vann og ha det over i en bolle.
Bland inn 2 egg og ca 20g smeltet smør (eller andre varianter av fett, vi sverger til "rene" produkter og foretrekker ekte smør).

Du kan selvsagt variere i det uendelige her, men det er viktig å ha nok egg. Er mengden grønnsaker større enn jeg har brukt her, øker jeg til 3 egg, da det ikke er noe annet som binder vaflene sammen;-) Et godt tips er å bruke litt hvitløk (søtsmaken får de fleste til å nyyyyte) og friske urter. Tilgangen på ferske rødbeter er varierende, jeg bruker ofte kålrot eller bare mer av gutrot og potet. Selvsagt kan man finhakke/raspe både brokkoli, blomkål, løk, paprika eller sellerirot også. Her setter bare fantasien og utvalget på din lokale Kiwibutikk grensene!

Denne oppskriften gav 6 vafler, som 2 gutter halset ned nesten rubbel og bit av. Bare 1 hjerte var igjen. En god porsjon grønnsaker, ok med proteiner (og egg er jo gull som både kilde til protein og vitaminer) og litt fett.

Bakdelen er at grønnsaksvafler ikke er så SoMe-vennlige. Det er liksom ikke noe som flyter lekkert utover i vaffeljernet og de er litt porøse. Heldigvis trumfer smak og det faktum at det heter noe med -vaffel, utseende her i huset.

Hvordan er det med deg? Har du kids som alltid spiser akkurat det de får servert, sånn uten å mukke?

Knusekos og tigerbrølestemmer

Det var en fantastisk ide. En ide av typen "supergenial og ekstremt kjernefamilie", faktisk. Cherrox og polvotter-god. I dag skulle vi pakke hele familyen i 7-seteren og svi avsted til Brokke. Da kunne gutta (og de i overkant nysgjerrige foreldrene) kikke på hytta som er under bygging, og i tillegg få inn en skitur i 10 varme og strålende sol. Bål skulle brennes, kakao drikkes og minner lages.

Før avreise hadde vi bare ett oppdrag: innom Skeidar og plukke opp noen lamper på tilbud (til hytta, selvsagt, hva ellers?). Det er jo fort og greit? Svaret er et stort og rungende NEI. Selv om vi visste akkurat hva vi skulle ha, tok det ganske nøyaktig vinter og vår før vi hadde fått hjelp, funnet lamper, betalt og pakket i bilen. Absolutt ikke Norges mest serviceinnsstilte bedrift. 3 barn og en av de voksne var allerede på smeltepunktet. 

Hytta ble inspirert med stor entusiasme. Endelig fikk gutta sett hvordan det blir, tegninger gjør lite for en 4-åring. Jammen går det fort frem! Litt skremmende, -snart har vi hytte!

Nyter utsikten fra stuevinduet, den oppgraderes nok litt når den store haugen utenfor  smelter bort.

Blir jo hytte av dette?

Endelig klare for skitur. Lykke! Alle er gira. Helt til en nekter skisko. En annen vil ikke ha skibukse. Det er litt trangt om plassen i sekken. Minsta hyler: pulk er veldig kjedelig når den står stille! De voksne koker. Prøver å motivere uten å brøle som en tiger og snøfte som et neshorn. Erfaringsmessig har det nemlig motsatt effekt, men det må jo være lov å skrike bare LITT? 

Etter 19 mindre fall, har vi kommet oss ... vel ... Med godvilje kan vi vel si 800m fra bilen? Det blir raskt bestemt at dette er et perfekt bålsted. Jeg skal bare finne frem fyrstikkene. Fyrstikkene? I bilen selvsagt. I posen sammen med tennbrikettene. Trollfar ulmer akkurat nok til at trollmor selv spenner på seg skiene og skøyter det gamle, utrente bein kan klare, tilbake til bilen. Finner posen, løper til skiene. Skøyter nesten tilbake til bålplassen. Svetten siler og lårene brenner. Jeg har bare to tanker i hodet: 1) nå MÅ jeg begynne å trene skikkelig og 2) FYRSTIKKENE!!!!! De er jo ikke i posen!!!! Vel tilbake i bilen og med fyrstikkene i hånda, slenger jeg ski i bilen og kjører til neste parkering-rett ved bålet. For nå er det nok. Endelig blir det bål:

Det ble bål! Tilslutt ...

Pølser hurtigspiddet, kakao styrtet, smoothie inhalert uten flere eksplosjoner (men med en hel del -nesten). Da er det godt at det er 20m ned til bilen, som blir pakket i en tordensky og med en lovnad om -aldri mer! Dumt da at når hytta er klar blir det hver helg;-)

Ikke alle turer blir like perfekte som vi planlegger. Hvordan er det hos dere? Har dere også turer som ser bedre ut på instagram enn i virkeligheten?