Hytteskijuleferieavslutning og krampekos

En flott juleferie på hytta er over. Den har stort sett vært preget av snø, kulde og deilig skivær, bare med få dager mildvær og vind. Da benyttet vi sjansen til en tur til familien i vest. I natt kom vi tilbake til hytta, klare for både hytteopprydning og en skikkelig flott knusekosskitur. Ungene hadde tross alt 4mil i skiskoene på under 2 uker. Vi er jo drevne! Nå skulle vi dra nytte av den alleraller siste juleferiedagen.  Skikkelig nyte. Gli avsted på silkeføre. Sovende minitroll i pulken, de to eldste mer eller mindre klønete skøytende bortover glinsende vidder, roser i kinnene.  

Det er gjerne når man har slike illusjoner det skjærer seg, gitt. Vi kom ikke lengre enn ut i tunet før tigerbrølestemmene ga seg til kjenne- udyrene ville være med på tur! En mente pappa ikke lot ham ta snøen skikkelig bort fra skoen før skiene skulle på. En ville bare ikke på tur. Han HATET nemlig ski. Snuppa kastet vottene i en snøfonn og prøvde å krabbe utav pulken mens dødsskrikene gav gjenlyd i fjellheimen. Hun skulle nemlig ikke stå i ro!

Vi kom oss sakte men sikkert avsted. Lovnader om bensin ble avslått. De HATET bensin. Snart var eldstebror sur på mellombror fordi han ville gå langt. Hans dagsmål var 12km. Mellombrors dagsmål var tursabotasje. Absolutt ikke forenelig. Lillesøster, stakkar, hadde som mål å ikke sovne. 14 vottekast senere måtte hun endelig gi tapt. Da hadde pappa gitt opp og tatt den treningsturen han skulle ta etter familieturen. Mamma hadde også gitt opp: -den milde motivatorstemmen. Det var krig.

Heldigvis har vi erfaring med at de gylne turøyebliklene kommer når vi minst tror de skal komme. De kan ikke planlegges inn slik vi prøvde. Men når pappa hadde blåst av litt alene i sporet, kom tilbake og tok en runde i 3km med storebror og mamma kunne ta mellombror i hånda og gå tilbake der vi kom fra, da kom kosestemningen tilbake. Det er nemlig veldig mye fin samtale i en rolig skitur hånd i hånd med en 5-åring! 

Har du noen uperfekte turminner du kan dele med oss?

Distansekort-gulrot

Husker du skimerket og distansekortene? Da jeg var liten, var dette små papirkort man kunne fylle inn skiturer på for så og kjøpe skimerket i gull, sølv eller bronse om man klarte kravet. Jeg husker det som ganske motiverende, selv om jeg nå ikke kan huske om jeg fikk merkene noen gang.

I dag finner man distansekortet på www.distansekort.no . Her må en voksen lage bruker og registrere egne barn med navn og alder. Man kan også registrere skole/barnehage og idrettslag (de beste premieres nemlig). Når en voksen er innlogget, kan barnet selv registrere aktivitet. Alt er selvsagt gratis-bortsett fra selve merkene. De koster 40kr og man velger selv om man vil bestille dem eller ikke.

Når man har registrert en aktivitet, telles det automatisk ned til neste merke. Sa du motivasjonsfaktor?

Det er ikke bare langrenn som teller-all skiaktivitet er med, eksempelvis alpin, skilek eller hopp regnes om til km. 

Dagens time i alpinbakken ga hver trollunge 4km på kortet, gøy! Mellomste har da klart bronsemerket, bare nå i juleferien. Det skaper naturligvis spredte gnissinger og tilløp til krig i søskenflokken. Kravene er, naturlig nok, ulike for de ulike aldersgruppene. Selvfølgelig for de voksne, ikke like selvfølgelig for storetroll som har gått lengst men som fremdeles ikke har nådd kravet sitt. 

Har du erfaring med distansekort på ski?