Påsketur og påskesur

Påskeferie for oss er en ganske heftig form for aktivitetsferie. I hvilken rekkefølge vi gjør hva, varierer litt, men vi har alltid et tett program. Vanligvis kan de voksne kjøre hjemmearbeid/-kontor, og vi tar derfor ferie fra palmehelga. 

I år ser påsken omtrent slik ut: 

Fredag satte vi oss i bilen rett etter jobb. 2 stk gutter på reisesyketabletter, 1 grinende baby og 2 voksne med dårlig tid, lavt blodsukker og et klart bilde av hvor lang tur vi hadde forran oss. Etter stopp på Brokke for å kikke på hytta som er under bygging, ankom vi mormor og morfar kvart-over-langt-etter-leggetid. Søndag reiste vi til tante, onkel og fetter på Varaldsøy, for å se på nyfødte lam og hygge oss. Der ble vi til mandag, før det bar tilbake til mormor og morfar sammen med en annen onkel og to fettere. I morgen er det onsdag og vi reiser videre til farfar og bestemor. Der holder vi oss til mandag. Da bærer det atter hjem via Brokke. 

Dagene på besøk hos besteforeldre fylles gjerne til randen. 5 bursdagsbarn og -voksne skal feires, for i vår familie fyller de fleste år i april. Flest mulig skiturer, fotturer, lekeplassturer, besøk hos oldemor, geocacher osv skal gjennomføres. I tillegg skal det spises. Mye. Kaker og komler og lammelår og kylling. Og påskeegg, ikke minst.

Påske er kosemos og familietid og hygge. Men jammen gir det litt sammenbrudd og sure miner også. Vi er halvveis i ferien, og allerede kan vi trenge litt ferie fra ferien alle  mann. Her i huset går det nemlig en kule varmt for både liten og stor når 10 mann skal kle seg for tur for 2.gang på en dag. Når det blir mange voksne å forholde seg til. Når noen taper i stigespillet eller snubler i legoposen. Når noen virkelig ikke kan like middagen mormor serverer. Når den eldre fetteren ikke må legge seg enda. Når alle er slitne og litt lei.  Men slik er det kanskje for de fleste? 

Er det flere enn oss som kjører "maratonpåske"?