Lego-lordene på Brokke

Om tiden ikke har vært der til å blogge om det, har dette vært en sommer spekket med utetid og eventyr.

En ting vi har planlagt og jobbet med hele sommeren, og som vi endelig fikk satt ut i livet sent i juli, var å gjemme en geocache. 

"Hvor kan vi gjemme den?"

Storetroll og mellomstetroll har nemlig hatt en drøm helt siden vi fant vår første cache. "Tenk om vi finner en geocache med BARE legobytter, da, mamma! Det hadde vært KUUULT!" Så langt har vi funnet flere rustne skruer, halvbrukte klistremerker og kindereggfigurer enn vi har funnet Lego. Raskt kom ideen om en Lego-cache. 

Lego-cachen vår: hjemmelaget Lego FTFC og medalje fra legoland til FTF, Lego, duplo og ninjago/chimakort til bytter, logg, blyant/spisser og infokort om geocaching. Alt gjemt i en legoboks.

Terskelen er litt høy, merker jeg. Det finnes en egen geocacher-rase, som overholder mange uskrevne regler for utlegging av cacher. Man skal ha funnet noen 100 geocacher før man legger ut. Man skal vite at dette er en hobby man ALDRI vil legge på hylla. Alle skal elske stedet og innholdet og man skal i grunn ha erfaring fra 50 utlegg før man er kvalifisert for å legge ut den første, uvisst hvordan det er mulig. Vi valgte til slutt å se bort fra dette. Gutta lagde en cache som de selv ville likt å finne. Den ligger et sted som de vil vise frem, og slutter vi med dette skal vi deaktivere geocachen. Enkelt og greit.

Javel. Så hva må man tenke på i en geocache? Minituren har en  flott video hvor du kan se hva som skal være med i en geocache. På www.geocaching.no finner du en oversikt over hva som er viktig å tenke på når du legger ut din første cache. Der kan du også finne utskriftsmaler for FTFC (first to fond certificate) og info om grocaching.

Stedet trollene mine ville vise frem til geocachere på let etter boksen vår, er kulpene i den regulerte elva Faråni. Langs Suleskarveien finner man nemlig "verdens beste badeland". De fortjener en helt egen post, så de skal jeg fortelle om en annen dag!

Utebursdag

Vi har gjort det før og vi gjør det garantert igjen. Utebursdag er definitivt min favoritt blant barnebursdager.

Denne gangen var det 5-åringen som skulle feires. Selve dagen var vi på ferie på Gran Canaria, men man kan rett og slett ikke komme utenom en barnehappening også. Jubilanten hadde bare et ønske: vi skulle finne et magisk godtetre. "Utebursdag da?" spurte trollmor med håp i stemmen. Han gikk for den ideen.

Vi hadde en plan om å være ute i skogen det meste av tiden. Siden vi bor rett i skogkanten, var tanken at vi kunne spise i hagen før vi var resten av tiden i skogen. Jeg hadde en ganske ok plan for hva vi skulle finne på underveis.

Forberedelsene til en slik bursdag er egentlig ganske lette, i alle fall om man har noen bursdager på baken og vet litt hva man kan forvente. Dagen før bakte jeg pølser i slips og sjokomuffins. Egentlig er jeg litt sånn "fra bunnen"-type dame, men til barnebursdag synes jeg posekake er innafor. De smaker jo ikke på det uansett. En 1-2-3 langpannekakepose ble glatt 40 muffins. 25 pyntet jeg med melis og smågodt (alltid en vinner!). Resten havnet i frysen og kan brukes på tur. 7 appelsiner ble delt i 2 og "hulet ut". Disse fylte jeg med bringebærgele, colagele og kiwigele. Noen fikk til og med to smaker i samme appelsin! Dette gav 48 appelsinbåter med gele, veldig pop. (Appelsinkjøttet ble til 6 pinneis og juice. Man kaster da ikke mat!) Dette er ca 1 times jobb om man ikke regner med hevetid og gelestivnetid. Ute i skogen og i hagen brukte jeg ca 45 minutter. Man kan ikke klage!

Den store dagen kom, og vi våknet til regn. En litt sånn desperat melding måtte sendes ut "Altså atte vi er så kjipe at vi skal altså være ute i dag. Sånn til info.". Jeg var litt redd foreldrene ville anta at jeg ikke var gal, og at jeg derfor hadde tenkt å la dem være inne. Men jeg er jo gal. Regnet ga seg. Det ble sol. Barna kom i regntøy men fikk lov til å kle av seg, stakkars.

Jakten på det magiske godtetreet ble ganske så festlig. Vi gikk opp i Guanchehulene nedenfor huset vårt. Gutta har lært om Guancher på Gran Canaria, og eldstemann har oppdaget noen huler som han mener det bor Guancher i. Det er her det vokser et magisk tre. Siden treet er magisk, er det viktig at man utfører alle oppgaver man får på veien, ellers kan man ikke se det. Vi gikk derfor på fargejakt og fant blomster og ting i all verdens farger, vi balanserte på stokker og vi prøvde oss på et edderkoppnett. Vi traff skumle monstre i skogen (malt gråpapir på trærne) som vi måtte skyte på med lekearmbrøsten til bursdagsgutten. Etter mye hardt arbeid, fant vi endelig det magiske treet. Det hadde ballonger, serpentiner og godteposer. Alt man kan ønske seg i et godtetre, i grunn.

Sammen med monstre og godterier, fant vi også mygg. I 20 varme etter en regnskur, var det ikke få mygg vi møtte der ute i det grønne. Den siste halvtimen ble derfor tilbragt på plenen, med gaver, muffins, geleappelsiner og lek. Super lek, faktisk. 5-åringer slutter aldri å overraske meg. De er bare UTROLIG gode på lek.

Vi begynner etterhvert å ha bygget opp en viss utebursdagkompetanse, og anbefaler det virkelig. Hele året, faktisk. Vi har kjørt ren utebursdag i -8 også, vi, med stor suksess! 

Har du prøvd deg på bursdag ute? Hvordan gikk det?

Pinnebrød på nasjonaldagen

Det har vært stille fra denne kanten lenge. Forklaringen på DET skal du få en helt annen gang. Snart. Håper jeg.

I dag har vi feiret 17.mai. En strålende dag, fra ende til annen. Strålende sol, gjennomsnittlig ett nedsmelt i timen (og med tre troll, ute på eventyr, bunad, istilgang ...vel, man kunne forvente langt mer), gode venner på grillings og bare velstand. Håper inderlig at de fleste sitter hjemme med samme godfølelsen etter denne dagen!

Nå er det ryddet etter festlighetene. Oppvaskmaskina durer, 2 av 3 sover, en er i byen og ser fyrverkeri med pappa. Jeg er godt i gang med forberedelsene til i morgen. Vi skal beise på hytta. Med 3 barn, og det krever sitt. Selvsagt blir jeg og ungene og gå på tur mens pappa'n får fred til arbeid. Middagen blir pølser i slips-men som pinnebrød stekt i bålpanne denne gang. Det krever lite forberedelser og er dobbel bonusmat. Man får nemlig dessert også! 

Jeg har verdens beste pinnebrøddeigoppskrift. Synes jeg da, og det er jo jeg som bestemmer. Den oppsto egentlig ved at jeg leste feil i oppskrifta i "uteboka" (fantastisk, forresten, boka anbefales!). Ofte har jeg havregryn i, men denne gangen ble det loff, gitt.

VERDENS BESTE PINNEBRØDDEIG:

5kopper mel

Litt salt

Litt bakepulver

Ca 50g smør eller margarin

1kopp vann/melk (litt av hver)

Bland det tørre, så smuldrer du inn smør og knar inn melk/vann. Jeg pleier å lage deigen i en tupperboks med godt lokk. Da kan den rett i sekken uten mer oppvask og styr.

Ute på tur, får barna små emner som de snurrer rundt pølsene før de griller. Veldi stas!

Jeg lovte dessert også: ta med en liten boks med sukker og kanel blandet, og litt smør. Trill resten av deigen til tynne pølser. Legg disse i designprisene igjen og hell over sukker og kanel. Rist litt/bland godt. Gni smør på spiddepinnene, "snurr" deigen rundt pinnen og grill på bålet. Deilig!

Pinnebrød kan varieres uendelig (nesten). Hva er din favoritt?

Sommer! Nesten.

I år ble 19.april dagen for årets første sjøbad. For gutta. De voksne holdt seg klokelig på land. Med seg hadde de "tantene" og ei fin lita kusine.  Nå er det sommer, konkluderte trollungene, og nektet flere skiturer. "Jeg skal aldri gå på ski igjen før det er neste år" uttalte mellomstemann. Vi velger å tolke det som "neste sesong", og håper på fine skiturer allerede i november, om værgudene står oss bi!

For ordens skyld: årets ANDRE bad. 20.04.2014.

Har du startet badesesongen?

Nye mål!

Inspirert av turbloggen utetid driver vi i år med turtelling. Utetid har et mål om 100 turer i 2014. Med et stillesittende, kvalm og gravid 2013 bak oss, ville vi ikke begynne med et altfor hårete mål. Vi la oss på 50 turer. En tur i uka i snitt. Nesten, i alle fall.

For oss er tur når minimum 3/5 familiemedlemmer er med (og det bør være begge de to eldste barna), og gir altså åpning for at en voksen og evt minstetrollet er aktivisert på annet hold. Aller helst skal selvsagt hele familien på tur! Hvor lang turen er for at den skal telle, avhenger av dagsformen. Føles det som en tur, er det en tur, rett og slett!

Turer med barn skal være kjekke og spennende og føles som kvalitetstid. Vi prøver å sette oss oppnåelige mål, variere mellom ulike leker og aktiviteter underveis, gå på turer med et formål som feks geocaching eller lage middag i det fri. Friluftsliv skal ikke være noe man må og som øker burdebyrden, heller tvert i mot. Vi prøver å la det være en pause i alt stress og mas vi møter resten av dagen. Nå skal det ikke dyttes under en krakk at ofte er idyllen mange mil unna, pulsen høy og dørstokkmila nesten uoverkommelig!

4 mnd inn i turtellingen, har familien opplevd, -og overlevd, 23 turer. Nesten halvveis til målet! Vi kjenner nå at vi vil oppgradere. Gi oss selv en utfordring vi må jobbe litt for å klare. Vi er ikke så tøffe som utetid, men vi skal klare 75 turer. I 2014. Tilsammen altså! Da har vi 52 til målet er nådd. Det må jo gå, det. Midt oppi hyttebygging, fotballtrening, klesvask og to voksne i (snart) full jobb. 

Det er ikke for sent å sette seg mål for året. Bli gjerne med og tell turer du også! 

Her er noen glimt fra turene våre så langt:

Påskeolympiade i shorts

Sorgen var stor og katastrofen et faktum. Tradisjonen tro, arrangerer idrettslaget Korlevoll påskeolympiade på påskeaften, et skirenn med lav stavføring og fine medaljer. En fin tradisjon, og gutta gledet seg. Siden vi er hos besteforeldrene som bor en times tid unna, vi vet man må være kjempetidlig ute for å få parkering og det var planlagt familieselskap, lå ikke forholdene til rette. Familiens deltagelse ble avlyst. Det var sorg i heimen.

Heldigvis tok favorittante og hennes venninne (også kalt "tantene"), ansvar. I 20 varme og sol, lå det an til sommerolympiade. 

Nøye planlagt hinderløype ...

To gutter og ei stolt kusine vant hver sin årsklasse. To flinke tanter delte prisen for "beste ledsager og hinderløypelager".

Påsketur og påskesur

Påskeferie for oss er en ganske heftig form for aktivitetsferie. I hvilken rekkefølge vi gjør hva, varierer litt, men vi har alltid et tett program. Vanligvis kan de voksne kjøre hjemmearbeid/-kontor, og vi tar derfor ferie fra palmehelga. 

I år ser påsken omtrent slik ut: 

Fredag satte vi oss i bilen rett etter jobb. 2 stk gutter på reisesyketabletter, 1 grinende baby og 2 voksne med dårlig tid, lavt blodsukker og et klart bilde av hvor lang tur vi hadde forran oss. Etter stopp på Brokke for å kikke på hytta som er under bygging, ankom vi mormor og morfar kvart-over-langt-etter-leggetid. Søndag reiste vi til tante, onkel og fetter på Varaldsøy, for å se på nyfødte lam og hygge oss. Der ble vi til mandag, før det bar tilbake til mormor og morfar sammen med en annen onkel og to fettere. I morgen er det onsdag og vi reiser videre til farfar og bestemor. Der holder vi oss til mandag. Da bærer det atter hjem via Brokke. 

Dagene på besøk hos besteforeldre fylles gjerne til randen. 5 bursdagsbarn og -voksne skal feires, for i vår familie fyller de fleste år i april. Flest mulig skiturer, fotturer, lekeplassturer, besøk hos oldemor, geocacher osv skal gjennomføres. I tillegg skal det spises. Mye. Kaker og komler og lammelår og kylling. Og påskeegg, ikke minst.

Påske er kosemos og familietid og hygge. Men jammen gir det litt sammenbrudd og sure miner også. Vi er halvveis i ferien, og allerede kan vi trenge litt ferie fra ferien alle  mann. Her i huset går det nemlig en kule varmt for både liten og stor når 10 mann skal kle seg for tur for 2.gang på en dag. Når det blir mange voksne å forholde seg til. Når noen taper i stigespillet eller snubler i legoposen. Når noen virkelig ikke kan like middagen mormor serverer. Når den eldre fetteren ikke må legge seg enda. Når alle er slitne og litt lei.  Men slik er det kanskje for de fleste? 

Er det flere enn oss som kjører "maratonpåske"?