Hytteskijuleferieavslutning og krampekos

En flott juleferie på hytta er over. Den har stort sett vært preget av snø, kulde og deilig skivær, bare med få dager mildvær og vind. Da benyttet vi sjansen til en tur til familien i vest. I natt kom vi tilbake til hytta, klare for både hytteopprydning og en skikkelig flott knusekosskitur. Ungene hadde tross alt 4mil i skiskoene på under 2 uker. Vi er jo drevne! Nå skulle vi dra nytte av den alleraller siste juleferiedagen.  Skikkelig nyte. Gli avsted på silkeføre. Sovende minitroll i pulken, de to eldste mer eller mindre klønete skøytende bortover glinsende vidder, roser i kinnene.  

Det er gjerne når man har slike illusjoner det skjærer seg, gitt. Vi kom ikke lengre enn ut i tunet før tigerbrølestemmene ga seg til kjenne- udyrene ville være med på tur! En mente pappa ikke lot ham ta snøen skikkelig bort fra skoen før skiene skulle på. En ville bare ikke på tur. Han HATET nemlig ski. Snuppa kastet vottene i en snøfonn og prøvde å krabbe utav pulken mens dødsskrikene gav gjenlyd i fjellheimen. Hun skulle nemlig ikke stå i ro!

Vi kom oss sakte men sikkert avsted. Lovnader om bensin ble avslått. De HATET bensin. Snart var eldstebror sur på mellombror fordi han ville gå langt. Hans dagsmål var 12km. Mellombrors dagsmål var tursabotasje. Absolutt ikke forenelig. Lillesøster, stakkar, hadde som mål å ikke sovne. 14 vottekast senere måtte hun endelig gi tapt. Da hadde pappa gitt opp og tatt den treningsturen han skulle ta etter familieturen. Mamma hadde også gitt opp: -den milde motivatorstemmen. Det var krig.

Heldigvis har vi erfaring med at de gylne turøyebliklene kommer når vi minst tror de skal komme. De kan ikke planlegges inn slik vi prøvde. Men når pappa hadde blåst av litt alene i sporet, kom tilbake og tok en runde i 3km med storebror og mamma kunne ta mellombror i hånda og gå tilbake der vi kom fra, da kom kosestemningen tilbake. Det er nemlig veldig mye fin samtale i en rolig skitur hånd i hånd med en 5-åring! 

Har du noen uperfekte turminner du kan dele med oss?

"Kulpane" på Brokke

Vi er vintermennesker og snømennesker og av og til skimennesker (men innimellom bare raggsokker og kakao i sofaen-mennesker). Allikevel er det så mye vi elsker med sommeren! En favoritt som vi har mimret om i uværet i dag, er badekulpane på Brokke.

Elva Faråni renner gjennom hyttegrenda på Brokke i Setesdal. Strekket fra Brokke og ned mot Otra, er vårt favoritt-badeland. Elva er oppdemmet, og renner som en bred sildrebekk om sommeren (her bader du forøvrig på eget ansvar-elva er vill om den slippes). Elveleiet er i flere kilometer bare nydelige svaberg med små og store jettegryter. Her kan man rusje, svømme, hoppe eller bare lauge seg i en grunn kulp. Dette er billig morro for de minste og jaggu er det festlig for mor og far også!!! 

Planlegger du en tur gjennom Setesdalen neste sommer? Svipp oppom Brokke, kulpene er kun 2-3km fra RV9 Setesdalsveien!

Hvor: langs Suleskardveien mellom Brokke hyttegrend og RV9. Det finnes et par parkeringsplasser på venstre side mot elva om du kjører oppover mot Brokke. 

Nyttig å vite: gammelt badetøy er lurt-man rusjer fort hull! Svabergene er ikke spesielt glatte, men sokker eller badesko (som sitter godt fast) kan være lurt på de minste. Om du venter til litt utpå dagen en solskinnsdag er vannet og svabergene deilige og varme!!

Med trollunger i alpinbakken

Alpinbakken har vært en terskel vi har jobbet litt for å orke og ta fatt på. I flere år var gutta for små og tette for vår del. Vi voksne er ikke kjente for å ha for mye tolmodighet i lengden. Det var rett og slett ikke noe for oss ... Så kom jo trolltausa og plutselig hadde vi ikke voksenbemanning nok. 

I romjula kom verdensbestetante på besøk, og plutselig var vi tom for unnskyldninger. Hun er nemlig utstyrt med bøttelass med tolmodighet og har de to ekstra hendene vi trengte i bakken. 

Etter to korte økter i barnebakken var gutta klare for trekket og bakken. Det viste seg fort at de voksne har bekymret seg et lite hakk for mye. En tur senere slo eldstetroll mor kraftig i slalomferdigheter (noe som riktignok ikke skal mye til). Mellomste trives enda best med paralellkjøring, spesielt i de bratte hengene. Da er mors skistaver på tvers og "samploging" veldig greit. 

Vesla blir nok ikke 5 før ho skal opp i bakken- alpinkjøring med barna frister absolutt til gjentagelse!

Hvor gamle var dine barn da de fikk prøve slalom?

Distansekort-gulrot

Husker du skimerket og distansekortene? Da jeg var liten, var dette små papirkort man kunne fylle inn skiturer på for så og kjøpe skimerket i gull, sølv eller bronse om man klarte kravet. Jeg husker det som ganske motiverende, selv om jeg nå ikke kan huske om jeg fikk merkene noen gang.

I dag finner man distansekortet på www.distansekort.no . Her må en voksen lage bruker og registrere egne barn med navn og alder. Man kan også registrere skole/barnehage og idrettslag (de beste premieres nemlig). Når en voksen er innlogget, kan barnet selv registrere aktivitet. Alt er selvsagt gratis-bortsett fra selve merkene. De koster 40kr og man velger selv om man vil bestille dem eller ikke.

Når man har registrert en aktivitet, telles det automatisk ned til neste merke. Sa du motivasjonsfaktor?

Det er ikke bare langrenn som teller-all skiaktivitet er med, eksempelvis alpin, skilek eller hopp regnes om til km. 

Dagens time i alpinbakken ga hver trollunge 4km på kortet, gøy! Mellomste har da klart bronsemerket, bare nå i juleferien. Det skaper naturligvis spredte gnissinger og tilløp til krig i søskenflokken. Kravene er, naturlig nok, ulike for de ulike aldersgruppene. Selvfølgelig for de voksne, ikke like selvfølgelig for storetroll som har gått lengst men som fremdeles ikke har nådd kravet sitt. 

Har du erfaring med distansekort på ski? 

I mål!

2014 har vært et aktivt år. I fjor på denne tiden startet vi med turtelling, etter inspirasjon fra bloggen www.utetid.net. Det viste seg å være et sjakktrekk, tellinga var i alle fall en motivasjon for de voksne i trollheimen når dørstokkmila blei for lang på sure og kalde januar- og februardager uten snø men med neglesprett. Vi hadde et mål om 50 turer, men oppjusterte etter hvert til 75.

Blogge om turene gjorde vi også-heller ikke dumt. For å ha noe og skrive om, måtte vi nemlig prøve ut litt nye ting på tur, og det hjalp også på motivasjonen. Det vi liker aller best av årets nye aktiviteter, er geocaching og turgjømsel!

Etterhvert begynte byggearbeidet på egen hytte. Det hjalp på turmotivasjonen, og tellinga blei ikke lengre en faktor. Ikke bloggingen heller. Den ble en burdebyrde som måtte bort for å få hverdagen til og gå rundt. Når man bor på en byggeplass i alle helger og ferier (med tre troll, vel og merke) og man må holde tempoet på arbeidet oppe, må man ut og rundt! Trollfar har ikke vært like mye med på tur. Heldigvis får han det nå-hytta er (nesten) ferdig!

I går nådde vi målet! Tur 75 ble unnagjort i lysløypa på Brokke. Det var mørkt, det var 22 kalde og hele familien var med. Turen var på en hel kilometer-med bensinstopp. En skikkelig lavterskeltur, altså. Koselig, kald og spennende. Når vi kom hjem til hytta kunne gutta logge turen på ski-distansekortet sitt, en fantastisk turmotivator. Mer om det kommer i et eget innlegg.

Vi skal telle turer i 2015 også. Kanskje rekker vi igjen å blogge om det. Uansett kan du følge turene på instagram -@trollhula og #trolltur. 

Lego-lordene på Brokke

Om tiden ikke har vært der til å blogge om det, har dette vært en sommer spekket med utetid og eventyr.

En ting vi har planlagt og jobbet med hele sommeren, og som vi endelig fikk satt ut i livet sent i juli, var å gjemme en geocache. 

"Hvor kan vi gjemme den?"

Storetroll og mellomstetroll har nemlig hatt en drøm helt siden vi fant vår første cache. "Tenk om vi finner en geocache med BARE legobytter, da, mamma! Det hadde vært KUUULT!" Så langt har vi funnet flere rustne skruer, halvbrukte klistremerker og kindereggfigurer enn vi har funnet Lego. Raskt kom ideen om en Lego-cache. 

Lego-cachen vår: hjemmelaget Lego FTFC og medalje fra legoland til FTF, Lego, duplo og ninjago/chimakort til bytter, logg, blyant/spisser og infokort om geocaching. Alt gjemt i en legoboks.

Terskelen er litt høy, merker jeg. Det finnes en egen geocacher-rase, som overholder mange uskrevne regler for utlegging av cacher. Man skal ha funnet noen 100 geocacher før man legger ut. Man skal vite at dette er en hobby man ALDRI vil legge på hylla. Alle skal elske stedet og innholdet og man skal i grunn ha erfaring fra 50 utlegg før man er kvalifisert for å legge ut den første, uvisst hvordan det er mulig. Vi valgte til slutt å se bort fra dette. Gutta lagde en cache som de selv ville likt å finne. Den ligger et sted som de vil vise frem, og slutter vi med dette skal vi deaktivere geocachen. Enkelt og greit.

Javel. Så hva må man tenke på i en geocache? Minituren har en  flott video hvor du kan se hva som skal være med i en geocache. På www.geocaching.no finner du en oversikt over hva som er viktig å tenke på når du legger ut din første cache. Der kan du også finne utskriftsmaler for FTFC (first to fond certificate) og info om grocaching.

Stedet trollene mine ville vise frem til geocachere på let etter boksen vår, er kulpene i den regulerte elva Faråni. Langs Suleskarveien finner man nemlig "verdens beste badeland". De fortjener en helt egen post, så de skal jeg fortelle om en annen dag!

Utebursdag

Vi har gjort det før og vi gjør det garantert igjen. Utebursdag er definitivt min favoritt blant barnebursdager.

Denne gangen var det 5-åringen som skulle feires. Selve dagen var vi på ferie på Gran Canaria, men man kan rett og slett ikke komme utenom en barnehappening også. Jubilanten hadde bare et ønske: vi skulle finne et magisk godtetre. "Utebursdag da?" spurte trollmor med håp i stemmen. Han gikk for den ideen.

Vi hadde en plan om å være ute i skogen det meste av tiden. Siden vi bor rett i skogkanten, var tanken at vi kunne spise i hagen før vi var resten av tiden i skogen. Jeg hadde en ganske ok plan for hva vi skulle finne på underveis.

Forberedelsene til en slik bursdag er egentlig ganske lette, i alle fall om man har noen bursdager på baken og vet litt hva man kan forvente. Dagen før bakte jeg pølser i slips og sjokomuffins. Egentlig er jeg litt sånn "fra bunnen"-type dame, men til barnebursdag synes jeg posekake er innafor. De smaker jo ikke på det uansett. En 1-2-3 langpannekakepose ble glatt 40 muffins. 25 pyntet jeg med melis og smågodt (alltid en vinner!). Resten havnet i frysen og kan brukes på tur. 7 appelsiner ble delt i 2 og "hulet ut". Disse fylte jeg med bringebærgele, colagele og kiwigele. Noen fikk til og med to smaker i samme appelsin! Dette gav 48 appelsinbåter med gele, veldig pop. (Appelsinkjøttet ble til 6 pinneis og juice. Man kaster da ikke mat!) Dette er ca 1 times jobb om man ikke regner med hevetid og gelestivnetid. Ute i skogen og i hagen brukte jeg ca 45 minutter. Man kan ikke klage!

Den store dagen kom, og vi våknet til regn. En litt sånn desperat melding måtte sendes ut "Altså atte vi er så kjipe at vi skal altså være ute i dag. Sånn til info.". Jeg var litt redd foreldrene ville anta at jeg ikke var gal, og at jeg derfor hadde tenkt å la dem være inne. Men jeg er jo gal. Regnet ga seg. Det ble sol. Barna kom i regntøy men fikk lov til å kle av seg, stakkars.

Jakten på det magiske godtetreet ble ganske så festlig. Vi gikk opp i Guanchehulene nedenfor huset vårt. Gutta har lært om Guancher på Gran Canaria, og eldstemann har oppdaget noen huler som han mener det bor Guancher i. Det er her det vokser et magisk tre. Siden treet er magisk, er det viktig at man utfører alle oppgaver man får på veien, ellers kan man ikke se det. Vi gikk derfor på fargejakt og fant blomster og ting i all verdens farger, vi balanserte på stokker og vi prøvde oss på et edderkoppnett. Vi traff skumle monstre i skogen (malt gråpapir på trærne) som vi måtte skyte på med lekearmbrøsten til bursdagsgutten. Etter mye hardt arbeid, fant vi endelig det magiske treet. Det hadde ballonger, serpentiner og godteposer. Alt man kan ønske seg i et godtetre, i grunn.

Sammen med monstre og godterier, fant vi også mygg. I 20 varme etter en regnskur, var det ikke få mygg vi møtte der ute i det grønne. Den siste halvtimen ble derfor tilbragt på plenen, med gaver, muffins, geleappelsiner og lek. Super lek, faktisk. 5-åringer slutter aldri å overraske meg. De er bare UTROLIG gode på lek.

Vi begynner etterhvert å ha bygget opp en viss utebursdagkompetanse, og anbefaler det virkelig. Hele året, faktisk. Vi har kjørt ren utebursdag i -8 også, vi, med stor suksess! 

Har du prøvd deg på bursdag ute? Hvordan gikk det?