Wednesday, December 31, 2014

Med trollunger i alpinbakken

Alpinbakken har vært en terskel vi har jobbet litt for å orke og ta fatt på. I flere år var gutta for små og tette for vår del. Vi voksne er ikke kjente for å ha for mye tolmodighet i lengden. Det var rett og slett ikke noe for oss ... Så kom jo trolltausa og plutselig hadde vi ikke voksenbemanning nok. 


I romjula kom verdensbestetante på besøk, og plutselig var vi tom for unnskyldninger. Hun er nemlig utstyrt med bøttelass med tolmodighet og har de to ekstra hendene vi trengte i bakken. 

Etter to korte økter i barnebakken var gutta klare for trekket og bakken. Det viste seg fort at de voksne har bekymret seg et lite hakk for mye. En tur senere slo eldstetroll mor kraftig i slalomferdigheter (noe som riktignok ikke skal mye til). Mellomste trives enda best med paralellkjøring, spesielt i de bratte hengene. Da er mors skistaver på tvers og "samploging" veldig greit. 

Vesla blir nok ikke 5 før ho skal opp i bakken- alpinkjøring med barna frister absolutt til gjentagelse!

Hvor gamle var dine barn da de fikk prøve slalom?

Sunday, December 28, 2014

Distansekort-gulrot

Husker du skimerket og distansekortene? Da jeg var liten, var dette små papirkort man kunne fylle inn skiturer på for så og kjøpe skimerket i gull, sølv eller bronse om man klarte kravet. Jeg husker det som ganske motiverende, selv om jeg nå ikke kan huske om jeg fikk merkene noen gang.

I dag finner man distansekortet på www.distansekort.no . Her må en voksen lage bruker og registrere egne barn med navn og alder. Man kan også registrere skole/barnehage og idrettslag (de beste premieres nemlig). Når en voksen er innlogget, kan barnet selv registrere aktivitet. Alt er selvsagt gratis-bortsett fra selve merkene. De koster 40kr og man velger selv om man vil bestille dem eller ikke.


Når man har registrert en aktivitet, telles det automatisk ned til neste merke. Sa du motivasjonsfaktor?

Det er ikke bare langrenn som teller-all skiaktivitet er med, eksempelvis alpin, skilek eller hopp regnes om til km. 



Dagens time i alpinbakken ga hver trollunge 4km på kortet, gøy! Mellomste har da klart bronsemerket, bare nå i juleferien. Det skaper naturligvis spredte gnissinger og tilløp til krig i søskenflokken. Kravene er, naturlig nok, ulike for de ulike aldersgruppene. Selvfølgelig for de voksne, ikke like selvfølgelig for storetroll som har gått lengst men som fremdeles ikke har nådd kravet sitt. 

Har du erfaring med distansekort på ski? 

Saturday, December 27, 2014

I mål!



2014 har vært et aktivt år. I fjor på denne tiden startet vi med turtelling, etter inspirasjon fra bloggen www.utetid.net. Det viste seg å være et sjakktrekk, tellinga var i alle fall en motivasjon for de voksne i trollheimen når dørstokkmila blei for lang på sure og kalde januar- og februardager uten snø men med neglesprett. Vi hadde et mål om 50 turer, men oppjusterte etter hvert til 75.

Blogge om turene gjorde vi også-heller ikke dumt. For å ha noe og skrive om, måtte vi nemlig prøve ut litt nye ting på tur, og det hjalp også på motivasjonen. Det vi liker aller best av årets nye aktiviteter, er geocaching og turgjømsel!

Etterhvert begynte byggearbeidet på egen hytte. Det hjalp på turmotivasjonen, og tellinga blei ikke lengre en faktor. Ikke bloggingen heller. Den ble en burdebyrde som måtte bort for å få hverdagen til og gå rundt. Når man bor på en byggeplass i alle helger og ferier (med tre troll, vel og merke) og man må holde tempoet på arbeidet oppe, må man ut og rundt! Trollfar har ikke vært like mye med på tur. Heldigvis får han det nå-hytta er (nesten) ferdig!

I går nådde vi målet! Tur 75 ble unnagjort i lysløypa på Brokke. Det var mørkt, det var 22 kalde og hele familien var med. Turen var på en hel kilometer-med bensinstopp. En skikkelig lavterskeltur, altså. Koselig, kald og spennende. Når vi kom hjem til hytta kunne gutta logge turen på ski-distansekortet sitt, en fantastisk turmotivator. Mer om det kommer i et eget innlegg.

Vi skal telle turer i 2015 også. Kanskje rekker vi igjen å blogge om det. Uansett kan du følge turene på instagram -@trollhula og #trolltur. 

Sunday, August 3, 2014

Lego-lordene på Brokke


Om tiden ikke har vært der til å blogge om det, har dette vært en sommer spekket med utetid og eventyr.

En ting vi har planlagt og jobbet med hele sommeren, og som vi endelig fikk satt ut i livet sent i juli, var å gjemme en geocache. 

"Hvor kan vi gjemme den?"


Storetroll og mellomstetroll har nemlig hatt en drøm helt siden vi fant vår første cache. "Tenk om vi finner en geocache med BARE legobytter, da, mamma! Det hadde vært KUUULT!" Så langt har vi funnet flere rustne skruer, halvbrukte klistremerker og kindereggfigurer enn vi har funnet Lego. Raskt kom ideen om en Lego-cache. 


Lego-cachen vår: hjemmelaget Lego FTFC og medalje fra legoland til FTF, Lego, duplo og ninjago/chimakort til bytter, logg, blyant/spisser og infokort om geocaching. Alt gjemt i en legoboks.


Terskelen er litt høy, merker jeg. Det finnes en egen geocacher-rase, som overholder mange uskrevne regler for utlegging av cacher. Man skal ha funnet noen 100 geocacher før man legger ut. Man skal vite at dette er en hobby man ALDRI vil legge på hylla. Alle skal elske stedet og innholdet og man skal i grunn ha erfaring fra 50 utlegg før man er kvalifisert for å legge ut den første, uvisst hvordan det er mulig. Vi valgte til slutt å se bort fra dette. Gutta lagde en cache som de selv ville likt å finne. Den ligger et sted som de vil vise frem, og slutter vi med dette skal vi deaktivere geocachen. Enkelt og greit.

Javel. Så hva må man tenke på i en geocache? Minituren har en  flott video hvor du kan se hva som skal være med i en geocache. På www.geocaching.no finner du en oversikt over hva som er viktig å tenke på når du legger ut din første cache. Der kan du også finne utskriftsmaler for FTFC (first to fond certificate) og info om grocaching.

Stedet trollene mine ville vise frem til geocachere på let etter boksen vår, er kulpene i den regulerte elva Faråni. Langs Suleskarveien finner man nemlig "verdens beste badeland". De fortjener en helt egen post, så de skal jeg fortelle om en annen dag!




Friday, May 23, 2014

Utebursdag

Vi har gjort det før og vi gjør det garantert igjen. Utebursdag er definitivt min favoritt blant barnebursdager.

Denne gangen var det 5-åringen som skulle feires. Selve dagen var vi på ferie på Gran Canaria, men man kan rett og slett ikke komme utenom en barnehappening også. Jubilanten hadde bare et ønske: vi skulle finne et magisk godtetre. "Utebursdag da?" spurte trollmor med håp i stemmen. Han gikk for den ideen.

Vi hadde en plan om å være ute i skogen det meste av tiden. Siden vi bor rett i skogkanten, var tanken at vi kunne spise i hagen før vi var resten av tiden i skogen. Jeg hadde en ganske ok plan for hva vi skulle finne på underveis.

Forberedelsene til en slik bursdag er egentlig ganske lette, i alle fall om man har noen bursdager på baken og vet litt hva man kan forvente. Dagen før bakte jeg pølser i slips og sjokomuffins. Egentlig er jeg litt sånn "fra bunnen"-type dame, men til barnebursdag synes jeg posekake er innafor. De smaker jo ikke på det uansett. En 1-2-3 langpannekakepose ble glatt 40 muffins. 25 pyntet jeg med melis og smågodt (alltid en vinner!). Resten havnet i frysen og kan brukes på tur. 7 appelsiner ble delt i 2 og "hulet ut". Disse fylte jeg med bringebærgele, colagele og kiwigele. Noen fikk til og med to smaker i samme appelsin! Dette gav 48 appelsinbåter med gele, veldig pop. (Appelsinkjøttet ble til 6 pinneis og juice. Man kaster da ikke mat!) Dette er ca 1 times jobb om man ikke regner med hevetid og gelestivnetid. Ute i skogen og i hagen brukte jeg ca 45 minutter. Man kan ikke klage!

Den store dagen kom, og vi våknet til regn. En litt sånn desperat melding måtte sendes ut "Altså atte vi er så kjipe at vi skal altså være ute i dag. Sånn til info.". Jeg var litt redd foreldrene ville anta at jeg ikke var gal, og at jeg derfor hadde tenkt å la dem være inne. Men jeg er jo gal. Regnet ga seg. Det ble sol. Barna kom i regntøy men fikk lov til å kle av seg, stakkars.

Jakten på det magiske godtetreet ble ganske så festlig. Vi gikk opp i Guanchehulene nedenfor huset vårt. Gutta har lært om Guancher på Gran Canaria, og eldstemann har oppdaget noen huler som han mener det bor Guancher i. Det er her det vokser et magisk tre. Siden treet er magisk, er det viktig at man utfører alle oppgaver man får på veien, ellers kan man ikke se det. Vi gikk derfor på fargejakt og fant blomster og ting i all verdens farger, vi balanserte på stokker og vi prøvde oss på et edderkoppnett. Vi traff skumle monstre i skogen (malt gråpapir på trærne) som vi måtte skyte på med lekearmbrøsten til bursdagsgutten. Etter mye hardt arbeid, fant vi endelig det magiske treet. Det hadde ballonger, serpentiner og godteposer. Alt man kan ønske seg i et godtetre, i grunn.

Sammen med monstre og godterier, fant vi også mygg. I 20 varme etter en regnskur, var det ikke få mygg vi møtte der ute i det grønne. Den siste halvtimen ble derfor tilbragt på plenen, med gaver, muffins, geleappelsiner og lek. Super lek, faktisk. 5-åringer slutter aldri å overraske meg. De er bare UTROLIG gode på lek.

Vi begynner etterhvert å ha bygget opp en viss utebursdagkompetanse, og anbefaler det virkelig. Hele året, faktisk. Vi har kjørt ren utebursdag i -8 også, vi, med stor suksess! 

Har du prøvd deg på bursdag ute? Hvordan gikk det?




Saturday, May 17, 2014

Pinnebrød på nasjonaldagen

Det har vært stille fra denne kanten lenge. Forklaringen på DET skal du få en helt annen gang. Snart. Håper jeg.

I dag har vi feiret 17.mai. En strålende dag, fra ende til annen. Strålende sol, gjennomsnittlig ett nedsmelt i timen (og med tre troll, ute på eventyr, bunad, istilgang ...vel, man kunne forvente langt mer), gode venner på grillings og bare velstand. Håper inderlig at de fleste sitter hjemme med samme godfølelsen etter denne dagen!

Nå er det ryddet etter festlighetene. Oppvaskmaskina durer, 2 av 3 sover, en er i byen og ser fyrverkeri med pappa. Jeg er godt i gang med forberedelsene til i morgen. Vi skal beise på hytta. Med 3 barn, og det krever sitt. Selvsagt blir jeg og ungene og gå på tur mens pappa'n får fred til arbeid. Middagen blir pølser i slips-men som pinnebrød stekt i bålpanne denne gang. Det krever lite forberedelser og er dobbel bonusmat. Man får nemlig dessert også! 

Jeg har verdens beste pinnebrøddeigoppskrift. Synes jeg da, og det er jo jeg som bestemmer. Den oppsto egentlig ved at jeg leste feil i oppskrifta i "uteboka" (fantastisk, forresten, boka anbefales!). Ofte har jeg havregryn i, men denne gangen ble det loff, gitt.

VERDENS BESTE PINNEBRØDDEIG:
5kopper mel
Litt salt
Litt bakepulver
Ca 50g smør eller margarin
1kopp vann/melk (litt av hver)

Bland det tørre, så smuldrer du inn smør og knar inn melk/vann. Jeg pleier å lage deigen i en tupperboks med godt lokk. Da kan den rett i sekken uten mer oppvask og styr.

Ute på tur, får barna små emner som de snurrer rundt pølsene før de griller. Veldi stas!

Jeg lovte dessert også: ta med en liten boks med sukker og kanel blandet, og litt smør. Trill resten av deigen til tynne pølser. Legg disse i designprisene igjen og hell over sukker og kanel. Rist litt/bland godt. Gni smør på spiddepinnene, "snurr" deigen rundt pinnen og grill på bålet. Deilig!

Pinnebrød kan varieres uendelig (nesten). Hva er din favoritt?

Tuesday, April 22, 2014

Sommer! Nesten.

I år ble 19.april dagen for årets første sjøbad. For gutta. De voksne holdt seg klokelig på land. Med seg hadde de "tantene" og ei fin lita kusine.  Nå er det sommer, konkluderte trollungene, og nektet flere skiturer. "Jeg skal aldri gå på ski igjen før det er neste år" uttalte mellomstemann. Vi velger å tolke det som "neste sesong", og håper på fine skiturer allerede i november, om værgudene står oss bi!

For ordens skyld: årets ANDRE bad. 20.04.2014.



Har du startet badesesongen?