Vi bygger ord

Vi liker å fortelle om hvor mye vi er ute, men det er ikke til å stikke under en kjøkkenstol at det blir en god mengde inneaktivitet også. 

Med en snart-skolegutt i hus (og en skolegutt som liker å være best), har vi funnet en ny favorittlek: bygge duploord. 

Mellomste har ikke helt knekt lesekoden enda, men kan (nesten) alle bokstavene og har forstått konseptet å lysere seg frem til ord både når han skal skrive og lese. Da er det veldig gøy å jobbe med klosser som kan bygges sammen til enkle ord, vi kan bytte om på bokstaver og lett se at ordene endrer seg osv. Storebror kan få lov til å bygge ord som lillebror leser. Stas!

Vi bruker whiteboard-tusjer når vi skriver på klossene. Da må vi være litt forsiktig med å klasse for mye-da forsvinner bokstavene, men enkelt når vi skal fikse dem tilbake til vanlige duploklosser, og ikke minst; enkelt å bytte til en bokstav vi trenger om den mangler! Selvsagt kan man tape litt blank tape på klossen og skrive med permanent tusj, men det er mer styr, synes vi.

Trylledrikk og sukkerspinn

For en stund siden såg eldstemann en episode av villmarksbarna hvor de lager snø-slush. Han ble nokså oppgitt ("vet de ikke at vi ikke skal spise snø"), nysgjerrig ("smaaaaker det slush?") og litt håpefull ("tenk om..."). Deretter ble han veldig forundret når trollmor kunne fortelle at det lagde vi gjerne på hytteturer da jeg var yngre. Lykken ble fullstendig da jeg la til at vi gjerne kunne lage det. Når det kom nysnø.

Lenge har det vært litt gammel, råtten snø på hytta. Vi kunne nok gravd oss ned til et egnet slush-lag, men jeg tenker at en god regel for ungene å forholde seg til er at vi spiser ikke gammel snø. Firkantet og enkelt. I går kveld kom vi opp til et nysnødd Brokke. "Kan vi lage slush NÅ da?" kom det fra baksetet. Vi drøyde det til etter frokost i dag.

Oppskriften er enkel:

1) Ta en grundig prat rundt emnet "don't eat yellow snow".

2) Fyll en egnet bolle med snø. Hell over saft eller juice etter ønske. Ekte snøslush lages med bestemorsaft, men den forsvant fra butikkene rundt år 2000. Bruk gjerne saft blandet med litt vann- da sprer fargen seg lettere.

3) Rør godt.

4) Spis fra kopp eller rett fra bollen og lek at det er hva du vil- gutta her mente det var en trylledrikk og rørte godt og lenge i gryta. På magisk vis ble det sukkerspinn etter en stund, og de var sukkespinnselgere på sirkus. 

Enjoy!

Hytteskijuleferieavslutning og krampekos

En flott juleferie på hytta er over. Den har stort sett vært preget av snø, kulde og deilig skivær, bare med få dager mildvær og vind. Da benyttet vi sjansen til en tur til familien i vest. I natt kom vi tilbake til hytta, klare for både hytteopprydning og en skikkelig flott knusekosskitur. Ungene hadde tross alt 4mil i skiskoene på under 2 uker. Vi er jo drevne! Nå skulle vi dra nytte av den alleraller siste juleferiedagen.  Skikkelig nyte. Gli avsted på silkeføre. Sovende minitroll i pulken, de to eldste mer eller mindre klønete skøytende bortover glinsende vidder, roser i kinnene.  

Det er gjerne når man har slike illusjoner det skjærer seg, gitt. Vi kom ikke lengre enn ut i tunet før tigerbrølestemmene ga seg til kjenne- udyrene ville være med på tur! En mente pappa ikke lot ham ta snøen skikkelig bort fra skoen før skiene skulle på. En ville bare ikke på tur. Han HATET nemlig ski. Snuppa kastet vottene i en snøfonn og prøvde å krabbe utav pulken mens dødsskrikene gav gjenlyd i fjellheimen. Hun skulle nemlig ikke stå i ro!

Vi kom oss sakte men sikkert avsted. Lovnader om bensin ble avslått. De HATET bensin. Snart var eldstebror sur på mellombror fordi han ville gå langt. Hans dagsmål var 12km. Mellombrors dagsmål var tursabotasje. Absolutt ikke forenelig. Lillesøster, stakkar, hadde som mål å ikke sovne. 14 vottekast senere måtte hun endelig gi tapt. Da hadde pappa gitt opp og tatt den treningsturen han skulle ta etter familieturen. Mamma hadde også gitt opp: -den milde motivatorstemmen. Det var krig.

Heldigvis har vi erfaring med at de gylne turøyebliklene kommer når vi minst tror de skal komme. De kan ikke planlegges inn slik vi prøvde. Men når pappa hadde blåst av litt alene i sporet, kom tilbake og tok en runde i 3km med storebror og mamma kunne ta mellombror i hånda og gå tilbake der vi kom fra, da kom kosestemningen tilbake. Det er nemlig veldig mye fin samtale i en rolig skitur hånd i hånd med en 5-åring! 

Har du noen uperfekte turminner du kan dele med oss?

"Kulpane" på Brokke

Vi er vintermennesker og snømennesker og av og til skimennesker (men innimellom bare raggsokker og kakao i sofaen-mennesker). Allikevel er det så mye vi elsker med sommeren! En favoritt som vi har mimret om i uværet i dag, er badekulpane på Brokke.

Elva Faråni renner gjennom hyttegrenda på Brokke i Setesdal. Strekket fra Brokke og ned mot Otra, er vårt favoritt-badeland. Elva er oppdemmet, og renner som en bred sildrebekk om sommeren (her bader du forøvrig på eget ansvar-elva er vill om den slippes). Elveleiet er i flere kilometer bare nydelige svaberg med små og store jettegryter. Her kan man rusje, svømme, hoppe eller bare lauge seg i en grunn kulp. Dette er billig morro for de minste og jaggu er det festlig for mor og far også!!! 

Planlegger du en tur gjennom Setesdalen neste sommer? Svipp oppom Brokke, kulpene er kun 2-3km fra RV9 Setesdalsveien!

Hvor: langs Suleskardveien mellom Brokke hyttegrend og RV9. Det finnes et par parkeringsplasser på venstre side mot elva om du kjører oppover mot Brokke. 

Nyttig å vite: gammelt badetøy er lurt-man rusjer fort hull! Svabergene er ikke spesielt glatte, men sokker eller badesko (som sitter godt fast) kan være lurt på de minste. Om du venter til litt utpå dagen en solskinnsdag er vannet og svabergene deilige og varme!!

Med trollunger i alpinbakken

Alpinbakken har vært en terskel vi har jobbet litt for å orke og ta fatt på. I flere år var gutta for små og tette for vår del. Vi voksne er ikke kjente for å ha for mye tolmodighet i lengden. Det var rett og slett ikke noe for oss ... Så kom jo trolltausa og plutselig hadde vi ikke voksenbemanning nok. 

I romjula kom verdensbestetante på besøk, og plutselig var vi tom for unnskyldninger. Hun er nemlig utstyrt med bøttelass med tolmodighet og har de to ekstra hendene vi trengte i bakken. 

Etter to korte økter i barnebakken var gutta klare for trekket og bakken. Det viste seg fort at de voksne har bekymret seg et lite hakk for mye. En tur senere slo eldstetroll mor kraftig i slalomferdigheter (noe som riktignok ikke skal mye til). Mellomste trives enda best med paralellkjøring, spesielt i de bratte hengene. Da er mors skistaver på tvers og "samploging" veldig greit. 

Vesla blir nok ikke 5 før ho skal opp i bakken- alpinkjøring med barna frister absolutt til gjentagelse!

Hvor gamle var dine barn da de fikk prøve slalom?

Distansekort-gulrot

Husker du skimerket og distansekortene? Da jeg var liten, var dette små papirkort man kunne fylle inn skiturer på for så og kjøpe skimerket i gull, sølv eller bronse om man klarte kravet. Jeg husker det som ganske motiverende, selv om jeg nå ikke kan huske om jeg fikk merkene noen gang.

I dag finner man distansekortet på www.distansekort.no . Her må en voksen lage bruker og registrere egne barn med navn og alder. Man kan også registrere skole/barnehage og idrettslag (de beste premieres nemlig). Når en voksen er innlogget, kan barnet selv registrere aktivitet. Alt er selvsagt gratis-bortsett fra selve merkene. De koster 40kr og man velger selv om man vil bestille dem eller ikke.

Når man har registrert en aktivitet, telles det automatisk ned til neste merke. Sa du motivasjonsfaktor?

Det er ikke bare langrenn som teller-all skiaktivitet er med, eksempelvis alpin, skilek eller hopp regnes om til km. 

Dagens time i alpinbakken ga hver trollunge 4km på kortet, gøy! Mellomste har da klart bronsemerket, bare nå i juleferien. Det skaper naturligvis spredte gnissinger og tilløp til krig i søskenflokken. Kravene er, naturlig nok, ulike for de ulike aldersgruppene. Selvfølgelig for de voksne, ikke like selvfølgelig for storetroll som har gått lengst men som fremdeles ikke har nådd kravet sitt. 

Har du erfaring med distansekort på ski? 

I mål!

2014 har vært et aktivt år. I fjor på denne tiden startet vi med turtelling, etter inspirasjon fra bloggen www.utetid.net. Det viste seg å være et sjakktrekk, tellinga var i alle fall en motivasjon for de voksne i trollheimen når dørstokkmila blei for lang på sure og kalde januar- og februardager uten snø men med neglesprett. Vi hadde et mål om 50 turer, men oppjusterte etter hvert til 75.

Blogge om turene gjorde vi også-heller ikke dumt. For å ha noe og skrive om, måtte vi nemlig prøve ut litt nye ting på tur, og det hjalp også på motivasjonen. Det vi liker aller best av årets nye aktiviteter, er geocaching og turgjømsel!

Etterhvert begynte byggearbeidet på egen hytte. Det hjalp på turmotivasjonen, og tellinga blei ikke lengre en faktor. Ikke bloggingen heller. Den ble en burdebyrde som måtte bort for å få hverdagen til og gå rundt. Når man bor på en byggeplass i alle helger og ferier (med tre troll, vel og merke) og man må holde tempoet på arbeidet oppe, må man ut og rundt! Trollfar har ikke vært like mye med på tur. Heldigvis får han det nå-hytta er (nesten) ferdig!

I går nådde vi målet! Tur 75 ble unnagjort i lysløypa på Brokke. Det var mørkt, det var 22 kalde og hele familien var med. Turen var på en hel kilometer-med bensinstopp. En skikkelig lavterskeltur, altså. Koselig, kald og spennende. Når vi kom hjem til hytta kunne gutta logge turen på ski-distansekortet sitt, en fantastisk turmotivator. Mer om det kommer i et eget innlegg.

Vi skal telle turer i 2015 også. Kanskje rekker vi igjen å blogge om det. Uansett kan du følge turene på instagram -@trollhula og #trolltur.